Hvordan er domstolene organisert?

Domstoladministrasjonen (DA) ledes av et styre på ni medlemmer. Syv av styremedlemmene utnevnes av Kongen i statsråd og to velges av Stortinget. Direktøren ansettes av styret for ett åremål på seks år. …

Hvor mange nivåer har domstolene i Norge?

De alminnelige domstolene i Norge består av tre instanser: Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene.

Hvilken makt har domstolene?

Domstolene er den dømmende makt. Kongen i statsråd har rett til å benåde straffedømte, men ellers kan hverken Stortinget eller regjeringen gripe inn i domstolenes avgjørelser. Domstolene har på sin side mulighet til å avgjøre om lovene Stortinget vedtar, er i overensstemmelse med Grunnloven.

Hva heter den laveste domstolen?

Tingrettene er det laveste nivået i domstolssystemet i Norge. Det er 23 tingretter. Hver tingrett har domsmyndighet i én eller flere kommuner hver. Lederen i tingretten har tittelen sorenskriver, mens de øvrige kalles tingrettsdommere.

Hvordan er domstolene i Norge organisert?

Domstolene er som regel organisert av staten. Siden 2002 har Den sentrale domstoladministrasjonen i Trondheim hatt det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene og etter hvert også jordskifterettene.

Hvordan er domstolen bygd opp?

Domstolene er bygd opp i et hierarkisk system med Høyesterett som øverste domstol. Deretter kommer, lagmannsrett, herreds- og byrett og forliksråd (dømmende myndighet i visse sivile saker.)

Hvordan fungerer domstolssystemet i Norge?

Lederen i tingretten er sorenskriver. Tingretten dømmer både i straffesaker og i sivile saker. I straffesaker settes retten med én juridisk dommer (fagdommer) og to lekdommere. Lagmannsrettene er andre nivå i det norske domstolssystemet og ankedomstol i så vel sivile saker som straffesaker.

Hvilke oppgaver har domstolen i tillegg til å dømme lovbrytere?

De alminnelige domstolene dømmer i både sivile saker og straffesaker….Alminnelige domstoler

• Tingretten dømmer i første instans.
• Lagmannsretten dømmer i andre instans.
• Høyesterett dømmer i siste instans og har hele landet som rettskrets.

Hvilken rolle har domstolene i tråd med maktfordelingsprinsippet?

Mens vi tidligere har sett at forholdet mellom Stortinget og regjeringen preges av et nært og løpende samspill, skal domstolenes avgjørelse av den enkelte saken skje uavhengig av de andre statsmaktene. Uavhengigheten kan ikke «utledes» av maktfordelingsprinsippet, men utgjør et selvstendig tilbygg til dette.

Hvorfor har vi domstolene?

En domstol er en institusjon som har myndighet til å treffe avgjørelser i rettssaker.

Hvordan er de norske domstolene bygd opp?

De alminnelige domstolene er delt i tre nivåer: tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett. Avgjørelser på ett nivå kan ankes til neste nivå, men at man anker betyr ikke at saken automatisk blir prøvd for et nytt nivå.

Hva vil det si å anke?

I norsk prosessrett er anke betegnelsen på det rettsmiddel som benyttes for å få en dom, kjennelse eller beslutning overprøvet i en høyere rettsinstans. Begrepet brukes både i sivile saker og i straffesaker.

hva er domstolene?

Ifølge maktfordelingsprinsippet er domstolene den tredje statsmakt, ved siden av den utøvende makt, som er statsoverhodet og regjeringen, og den lovgivende og bevilgende makt, som er nasjonalforsamlingen. Domstolene treffer sine avgjørelser som dommer, kjennelser eller andre beslutninger.

hva er dommere i en domstol?

En domstol kan ha en eller flere dommere. Ifølge maktfordelingsprinsippet er domstolene den tredje statsmakt, ved siden av den utøvende makt, som er statsoverhodet og regjeringen, og den lovgivende og bevilgende makt, som er nasjonalforsamlingen.

hva er den sentrale domstoladministrasjonen?

Domstolene er som regel organisert av staten. Siden 2002 har Den sentrale domstoladministrasjonen i Trondheim hatt det administrative ansvaret for de alminnelige domstolene og etter hvert også jordskifterettene. Hensikten med å etablere en egen domstoladministrasjon var å sikre domstolenes uavhengighet av de andre statsmaktene.

hva er alminnelige domstoler i Norge?

De alminnelige domstoler i Norge er fra 1. januar 2008 Høyesterett, lagmannsrettene og tingrettene, se domstolloven av 13. august 1915 § 1. Tidligere ble også forliksrådene og Høyesteretts kjæremålsutvalg, nå Høyesteretts ankeutvalg, regnet som egne alminnelige domstoler.