Hvor mange dialekter finnes det i Norge?

I Norge har vi ingen offisiell normering av talemålet. Vi har to normerte skriftspråk, men det finnes like mange dialekter som det finnes steder der det bor folk. I hovedsak kan de norske dialektene deles i to språklige grupper, østnorsk og vestnorsk, basert på jamvektsregelen.

Hvilke dialekter finnes i Norge?

Inndeling av norske dialekter

• østnorsk.
• vestnorsk.
• trøndersk.
• nordnorsk.

Hva kjennetegner norske dialekter?

Tradisjonelt har geografien vært den viktigste faktoren i utformingen av miljøet og dialekten. De forskjellige områdene har ulike kjennetegn på dialekt: På vestlandet skarrer de med bokstaven ‘r’, og bruker harde konsonanter. På sørlandet tar de i bruk bløte konsonanter, som stammer fra det danske språket.

Når oppstod dialekter?

Hvordan oppsto dialektene? I Norge har vi mange ulike dialekter som stammer fra yngre Norrøn tid som var rundt 1050- 1350. Disse dialektene ble kartlagt av Marius Hægstad.

hva er de norske dialektene?

De norske dialektene har tradisjonelt blitt delt i to grupper: østnorsk og vestnorsk. Til østnorsk har man regnet dialektene på Østlandet og i Trøndelag, til vestnorsk dialektene på Vestlandet og i Nord-Norge.

hva er tonegangen i norske dialekter?

Tonegangen i norske dialekter. Det gjelder forskjellig uttale av ord som senga, døra, bygda og andre. Vestnorsk har i slike ord høy tone først i ordet, og tonen faller deretter mot slutten av ordet (kalt høytonedialekter). Østnorsk har lav tone først i ordet, og tonen stiger mot slutten av ordet (kalt lavtonedialekter).

hva er dialekt i norrøn tid?

Norge har ikke et offisielt standardtalemål, og det er stor aksept for å bruke dialekt i de aller fleste sammenhenger. Alt i yngre norrøn tid, om lag 1050–1350, var det tydelige dialektforskjeller her i landet, noe som ble klarlagt av Marius Hægstad på begynnelsen av 1900-tallet.

hva er kriteriene for inndeling av dialekter?

De vanligste kriteriene for inndeling av dialektene er jamvektsloven, tonelagsforskjeller og tjukk l. Jamvektsloven gjør at ord som i norrønt hadde ulik lengde i roten av tostavelsesord, får ulik form i østnorske og trønderske dialekter.